Sveriges psykologiske forsvar: Et forbilde for Norge?

FOREDRAG: Peder Hyllengren representerer Myndigheten för psykologiskt försvar. Foto: Pressebilde

Siden 2022 har Myndigheten för psykologiskt försvar vært et begrep i svensk offentlighet. Peder Hyllengren forteller om stor norsk interesse.

Av Espen Amundrud Solhaug, Norwegian Cybersecurity Cluster

På sin nettside beskriver Myndigheten för psykologiskt försvar at etatens hovedoppdrag er å «lede arbeidet med samordning og utvikling av myndigheters og andre aktørers virksomhet innen Sveriges psykologiske forsvar».

Organisasjonen tilbyr støtte til myndigheter, kommuner, regioner, bedrifter og organisasjoner, samt bidrar til å styrke befolkningens motstandskraft.

Konkrete forsøk

Norwegian Cybersecurity Cluster er en av de norske prosjektpartnerne i det norsk-svenske Intereg-prosjektet Cross Border Cyber Capacity. Hyllengrens digitale foredrag var en del av prosjektets satsning på digitale møteplasser, for å spre kunnskap om aktuelle tema og satsinger på norsk og svensk side.

Under det digitale lunsjseminaret ga Peder Hyllengren flere konkrete eksempler på hva påvirkningsforsøk kan være, sett i lys av en stadig mer uoversiktlig geopolitiske situasjon.

– Det er ikke så enkelt at det er aktører som fremsnakker et land som et «paradis på jord», sa Hyllengren og utdypet dette med at påvirkning kan ha mange nyanser.

Det er mye, smått og stort, som en utenlandsk og ondsinnet aktør kan utnytte

– Alle land har sine ømme punkter som er mer eller mindre tilgjengelige for en utenlandsk aktør å utnytte, sa representanten for Myndigheten för psykologiskt försvar.

Flytte fokus

Å endre fokus, eller flytte fokus, med små skritt kan få oss til å mistro den offentlige versjonen av en sak eller hendelse. Det kan være ledd i en slik form for påvirkning.

– Jeg vil ikke si at det handler om å få oss til å tro på noe spesielt, men mistro. Det handler om å spre ulike versjoner av hva som kan ha skjedd, slik at man til slutt ikke vet hva man skal tro, sa Peder Hyllengren.

– Det er en grunn til at man sier at i «Russland er ingenting sant og alt er mulig», la han til.

Kunstig intelligens – kunstig sannhet?

AI/KI brukes mer og mer innenfor cybersikkerhet. Ifølge Hyllengren må man være bevist hvordan dette vil prege arbeid med informasjonspåvirkning, og ikke minst reelle trusler.

– Det er definitivt et område der vi må være på tå hev, sa han.

Forskjeller og likheter på det norske og svenske arbeidet med tema innenfor psykologisk forsvar, var noe flere av deltakerne var interessert i.

Et aktuelt tema i Norge er debatten om hvorvidt et senter mot desinformasjon vil kunne spille en viktig rolle. Representanter for norske presseorganisasjoner og mediekonsern har frontet ønsket, men kritikerne er skeptiske til om det er riktig at staten spille en rolle i en slik eventuell etablering.

Medieaktørene vil søke staten om støtte og anslår at senteret kan koste mellom 70 og 100 millioner kroner i året, ifølge Aftenposten.

Ifølge Peder Hyllengren er den svenske organiseringen ganske unik i Europa.

– Den franske organiseringen er kanskje den som er mest lik oss. Det er mye interesse fra aktører i Norge, og det virker veldig logisk at dette er et område der vi skal kunne ha et godt samarbeid.